USAs president Donald Trump forbereder seg på å bruke den amerikanske marinen til å eskortere oljetankere gjennom Hormuzstredet midt i den intensiverte krigen mot Iran. Det vil imidlertid bli en stor utfordring å sikre sikker passasje for det store volumet av skip som normalt beveger seg gjennom vannveien.

CNBC rapporterte at Wall Street-analytikere tror Brent-råolje kan overstige 100 dollar per fat dersom vannveien forblir stengt i en lengre periode. På det nivået kan høye oljepriser presse verdensøkonomien mot resesjon.

Det smale sundet er den eneste ruten for tankskip som går inn og ut av Den arabiske gulfen. Ifølge energikonsulentselskapet Kpler passerte mer enn 14 millioner fat råolje per dag gjennom sundet i 2025, noe som representerer omtrent en tredjedel av verdens sjøbårne oljetransporter.

Rundt 100 fartøy per dag

Matt Smith, oljeanalytiker hos Kpler, sa at rundt 100 tankskip og lasteskip normalt passerer gjennom sundet hver dag, mens omtrent 400 tankskip for tiden er strandet i Gulfen på grunn av krigen.

Matt Wright, senior shippinganalytiker i samme firma, sa: «Det er hundrevis av skip fortsatt i Gulfen i Midtøsten», og la til at den amerikanske marinen ville trenge «svært lang tid for å eskortere dem, selv om den flyttet noen få skip om gangen».

Trumps løfte om å eskortere tankskip om nødvendig, sammen med å tilby politisk risikoforsikring for skipseiere, bidro til å roe ned oljemarkedene tirsdag og onsdag.

Prisene steg imidlertid igjen torsdag etter at Iran sa at de hadde angrepet et tankskip med et missil. Samtidig rapporterte den britiske marinen om en større eksplosjon på et tankskip forankret i irakisk territorialfarvann.

Er det nok krigsskip?

Helima Croft, leder for global råvarestrategi hos RBC Capital Markets, sa i et klientnotat tirsdag: «Det viktigste spørsmålet vil være om det er nok marineressurser til å eskortere skip mens operasjonene mot Iran fortsetter.»

Wright bemerket at forsikring ikke er hovedproblemet for skipseierne, og forklarte at tankskipene ikke beveger seg på grunn av bekymringer om deres fysiske sikkerhet. Han la til at skipseierne må se en lengre periode uten angrep før de risikerer å passere gjennom sundet igjen.

Han understreket at det haster ekstremt å gjenopprette oljestrømmene fra Gulfen, men «det må være en viss tillit til at Irans evne til å fortsette krigen har blitt redusert».

Houthi-militante i Jemen forstyrret skipsfarten i Rødehavet gjennom missilangrep i over et år, fra slutten av 2023. Wright sa: «Men de kan ikke sammenlignes med kompleksiteten til iranske evner, så trusselen er helt annerledes.»

Analytikere hos Rapidan Energy mener at amerikansk marineeskorte kan gi delvis lindring, men ikke alene vil være tilstrekkelig til å gjenåpne sundet. De la til at USA systematisk må svekke Irans militære evner, en prosess som vil ta tid.

1980-tallets erfaringer

Croft bemerket at den amerikanske marinen eskorterte oljetankere gjennom sundet i 1987 da kommersielle fartøy ble mål under Iran-Irak-krigen. Hun påpekte imidlertid at det amerikanske militæret på den tiden ikke samtidig kjempet en krig mot regimet i Teheran og garanterte trygg passasje for skip.

Den amerikanske energiministeren Chris Wright sa onsdag at Trump-administrasjonen ville sørge for marineeskorter «så snart som mulig».

Han sa i et intervju med Fox News: «Akkurat nå er marinen og militæret vårt fokusert på andre saker, nemlig å avvæpne dette iranske regimet som angriper naboene og amerikanerne på alle mulige måter.»

Han la til: «I en ikke altfor fjern fremtid vil vi kunne bruke marinen til å gjenopprette energistrømmene igjen, men foreløpig er markedene fortsatt godt forsynt.»

Ingen tidslinje

Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt, fortalte journalister onsdag at Trump-administrasjonen ikke har en tidslinje for når sikker kommersiell navigasjon gjennom sundet kan gjenopptas.

Hun sa på en pressebriefing: «Jeg ønsker ikke å forplikte meg til en tidslinje, men dette blir aktivt evaluert av krigsdepartementet og energidepartementet.»

Analytikere mener at dersom tankskipene forblir fanget i Gulfen i en lengre periode, kan situasjonen i det globale oljemarkedet bli stadig mer komplisert.

Den råvaretilknyttede kanadiske dollaren steg til en treukers topp mot sin amerikanske motpart fredag, støttet av stigende oljepriser og svakere enn forventede amerikanske sysselsettingstall.

Den kanadiske dollaren, kjent som «loonie», steg 0,5 % til 1,3610 kanadiske dollar per amerikanske dollar, eller omtrent 73,48 amerikanske cent, etter å ha nådd 1,3598 kanadiske dollar i løpet av handelen, det sterkeste nivået siden 13. februar.

Ukentlig steg den kanadiske valutaen med rundt 0,2 %, ettersom økningen i oljeprisene bidro til å oppveie etterspørselen etter amerikanske dollar som en trygg havn.

Den kanadiske dollaren viste også sterkere ukentlige oppganger mot andre G10-valutaer, spesielt valutaene fra oljeimporterende land. Mot euroen steg den med 2,1 %, som er den største ukentlige oppgangen siden februar i fjor.

Oljeprisen steg med rundt 11 % til 89,94 dollar per fat på fredag, ettersom den pågående konflikten forstyrret skipsfart og energieksport gjennom det viktige Hormuzstredet.

Olje er en av Canadas viktigste eksportvarer, noe som betyr at høyere priser kan støtte den kanadiske økonomien så vel som statens skatteinntekter.

Amo Sahota, direktør hos Klarity FX i San Francisco, sa at den økende konflikten med Iran og muligheten for at den kan vare lenger, støtter kanadiske obligasjoner. Han la til at markedene også ser et raskt skifte i amerikanske renteforventninger ettersom tradere revurderer risikoen for høyere inflasjon i USA, sammen med en skuffende jobbrapport.

Data viste at den amerikanske økonomien uventet mistet arbeidsplasser i februar, mens arbeidsledigheten steg til 4,4 %, noe som potensielt signaliserer forverrede arbeidsmarkedsforhold og setter den amerikanske sentralbanken i en vanskelig posisjon midt i stigende oljepriser.

Indeksen for amerikanske dollar, som måler valutaen mot en kurv av store konkurrenter, falt, mens renten på amerikanske statsobligasjoner falt noe.

I motsetning til dette kom kanadiske økonomiske data inn sterkere. Den sesongjusterte Ivey Purchasing Managers Index steg til 56,6 forrige måned fra 50,9 i januar, og markerte det høyeste nivået siden september.

I mellomtiden steg avkastningen på Canadas 10-årige statsobligasjon med 2,5 basispunkter til 3,384 %, mens differansen mellom kanadiske og amerikanske 10-årige renter ble redusert med 5 basispunkter til 73,7 basispunkter i favør av amerikanske statsobligasjoner.

Amerikanske aksjeindekser falt kraftig under handelen på fredag etter kommentarer fra president Donald Trump samt publiseringen av den månedlige sysselsettingsrapporten, som viste en uventet nedgang i antall jobber.

Data offentliggjort av det amerikanske arbeidsdepartementet viste at verdens største økonomi mistet 92 000 jobber i februar, mens analytikere hadde forventet en økning på 58 000 jobber i samme periode.

Dataene viste også at arbeidsledigheten i USA steg til 4,4 % forrige måned fra 4,3 % i januar, sammenlignet med forventningene om at raten ville forbli uendret.

I mellomtiden sa USAs president Donald Trump i et innlegg på plattformen Truth Social at ingen avtale ville bli nådd om å avslutte krigen mellom USA og Iran uten Teherans «ubetingede overgivelse».

Qatars energiminister advarte også i et intervju med Financial Times om at energiprodusenter i Gulfen i løpet av de kommende dagene kan bli tvunget til å erklære force majeure, noe som vil bety å stanse produksjonen og kan presse oljeprisene opp til 150 dollar per fat.

Han la til at den økende konflikten i Midtøsten kan «rave verdensøkonomiene sammen», og bemerket at hvis krigen fortsetter i flere uker, kan det påvirke den globale BNP-veksten ettersom energiprisene stiger, visse produkter blir knappe og industrielle forsyningskjeder forstyrres.

I handelen falt Dow Jones Industrial Average med 1,2 % (614 poeng) til 47 340 klokken 16:57 GMT. Den bredere S&P 500 falt med 1,2 % (85 poeng) til 6 746, mens Nasdaq Composite falt med 1,1 % (254 poeng) til 22 495.

Oljeprisene går mot sin sterkeste ukentlige oppgang på fredag siden den ekstreme volatiliteten under COVID-19-pandemien våren 2020, ettersom den pågående konflikten i Midtøsten fortsetter å forstyrre skipsfart og energieksport gjennom det viktige Hormuzstredet.

Brent-råoljefutures har steget med rundt 22 % denne uken, som er den største økningen siden mai 2020, da avtalen om rekordhøye produksjonskutt fra OPEC+-alliansen hjalp prisene med å komme seg etter lavpunktene fra pandemien. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje har også steget med rundt 27 %, den største ukentlige økningen siden april 2020.

I løpet av fredagens handel forlenget Brent sin oppgang, og steg med 2,95 dollar, eller 3,45 %, til 88,36 dollar per fat, mens amerikansk råolje klatret med 3,94 dollar, eller 4,86 %, til 84,95 dollar. Begge referanseindeksene ble handlet på sine høyeste nivåer siden 2024.

Kan oljen nå 150 dollar per fat?

Qatars energiminister sa i et intervju med Financial Times at alle energiproduserende land i Gulfen kan bli tvunget til å stanse eksporten sin innen få uker, en utvikling som kan presse oljeprisene opp mot 150 dollar per fat.

Den kraftige økningen i oljeprisene startet etter at USA og Israel iverksatte angrep mot Iran lørdag, noe som fikk Teheran til å stanse oljetankertrafikken gjennom Hormuzstredet, en rute som omtrent en femtedel av verdens daglige oljeforsyning passerer gjennom.

Siden den gang har konflikten spredt seg til store energiproduserende områder over hele Midtøsten, noe som har forstyrret produksjonen og stengt ned flere raffinerier og anlegg for flytende naturgass.

Giovanni Staunovo, råvareanalytiker hos UBS, sa: «Hver dag Hormuzstredet forblir stengt, vil presse prisene oppover.» Han la til at markedene tidligere hadde trodd at Donald Trump til slutt ville trekke seg tilbake fordi han ikke ønsker høye oljepriser, men jo lenger krisen varer, desto tydeligere blir risikoene.

USAs president Donald Trump sa i et intervju at han ikke er bekymret for stigende bensinpriser i USA som følge av konflikten, og understreket at den amerikanske militæroperasjonen fortsatt er prioritert selv om prisene øker.

En tjenestemann i Det hvite hus sa at det amerikanske finansdepartementet forventes å kunngjøre tiltak for å håndtere de stigende energiprisene forårsaket av konflikten, som kortvarig presset prisene ned med mer enn 1 % tidligere i fredagens sesjon før tapene senere ble redusert.

Bloomberg rapporterte også at Trump-administrasjonen foreløpig har utelukket å bruke finansdepartementet til å gripe inn i oljeterminmarkedene.

I et trekk som har som mål å lette på forsyningsbegrensningene, innvilget finansdepartementet torsdag unntak som tillater selskaper å kjøpe sanksjonert russisk olje lagret om bord på tankskip, noe som fikk noen asiatiske raffinerier til å øke kjøpene sine.

Indiske raffinerier fikk det første av disse unntakene, og kjøpte millioner av fat russisk råolje, noe som gjenspeiler et skifte etter måneder med press for å stanse slike kjøp.

Skipssporingsfirmaet Kpler anslår at rundt 30 millioner fat russisk olje for tiden er tilgjengelig og lastet på tankskip over Det indiske hav, Arabiahavet og Singaporestredet, inkludert volumer som oppbevares i flytende lagre.

Til tross for den siste oppgangen, bemerker analytikere at den nåværende prisøkningen fortsatt er mindre alvorlig enn tidligere sjokk, som i 2022 da Russlands invasjon av Ukraina presset oljeprisene over 100 dollar per fat.

Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG, sa: «Det er viktig å sette denne utviklingen i perspektiv. Selv om oljeprisen har steget med omtrent 20 % denne måneden, er den nåværende prisen fortsatt bare rundt 3,40 dollar over gjennomsnittet de siste fire årene.»